(utdrag fra bok med samme navn av Kjell Tveter; Hermon Forlag)

Forord:

Forord:

Til deg ukjente som etterlyste fakta som tyder på at en intelligent kraft er virksom i naturen. Om du leser det følgende med et åpent sinn, vil du finne flere slike tegn. 
Til deg som ikke etterlyser biologikunnskap, men vil etterprøve om evolusjonsteorien farer med fleip eller fakta, kan du kikke på Indisier mot evolusjonseorien, eller om du bare undres over skaperverket..

Innledning:

Vi mennesker er helt avhengige av intelligens for både å formidle og motta informasjon. Den setningen du leser nå, krever at hjernen henger med øynene, ellers vil meningen forsvinne uten at du skjønner den. Det blir meningsløse sammenstillinger av bokstaver. I livets kompliserte maskineri kreves det informasjon for å få på plass alle bitene på rett plass. I naturen finnes masse prosesser og en storhet som vanskelig kan forklares med et ateistisk syn på livets tilblivelse og utvikling. Da er det viktig at en har plass til et Gudsbegrep, og holder muligheten åpen for en intelligent designer. Ellers blir naturvitenskapen presset til å komme opp med en forklaring på de store og viktige spørsmålene om livets opphav og oppbygning, som er vanskelig å motbevise. Det kan også bli tette bånd til naturalisme (som er et livssyn) og dermed vanskelig å skjelne vitenskapelige ytringer fra livssynsytringer.

Vitenskapen som sådan kan ikke være kristen, og må nødvendigvis operere innenfor materie og biologiske/fysiske lover: Men om den da ikke kan forklare virkeligheten, må det være lov for vanlige folk å tenke seg om, og vurdere alternativer. Spesielt gjelder dette i forbindelse med evolusjonsteorien, som prøver uttale seg om livets tilblivelse og utvikling. Heldigvis er det mange kristne vitenskapsmenn (over 40% i visse undersøkelser), mens mange legfolk oppfatter vitenskapelige funn som autoritative og endegyldige. Det gjelder imidlertid at naturvitenskap skal holde muligheter åpne for nye funn. I biologien har det dessverre vært liten åpenhet hva angår livets begynnelse og utvikling.

1. Livets storhet

De fleste av oss har kanskje lett for å ta tingene for gitt. Spesielt har unge mennesker det ofte for travelt med å leve, til tenke for mye over livet. Og det kan jo være fint og sunt å være glade og nyte livet, uten å tenke for mye på vanskelige ting. Men så kommer det stoff i naturfag etc. som utfordrer slik en har vært vant til å se på tingene. En blir nærmest tvunget til å ta stilling, men skjer det på informert og allsidig grunnlag, eller er det kun det dominerende synet som får komme til orde? Det har vært mange eksempler på bevisst fusk og fanteri, f.eks. i Haeckels fostertegninger. Det er over 100 år siden det ble bevist juks i forbindelse med disse. I våre dager finnes det reelle bilder og animasjoner. Likevel opplever en at en lærebok i Biologi for vgs benytter tegningene ennå. En kan undres hvorfor? Det har også vært en god del juks i forbindelse med såkalte 'overgangsformer'. Til tross for stort oppstyr da de dukker opp, blir det såvidt nevnt når falskneriene er avslørt.Om en skal ta stilling til livets opphav og utvikling, er det greit å vite litt om livsprosessenesom finner sted i alt liv. Da vil mange finne det både interessant og spennende å vite litt om livet rundt oss.

Menneskene har til alle tider undret seg over hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her, og hvor vi går hen når livet er slutt.Det er spørsmål som vil dukke opp hos de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet. Fra 300-tallet var troen på en Skaper det framtredende synet i vår vestlige verden. Mange kjente vitenskapsmenn hadde en sterk tro og overbevisning om Gud som skaper og universets Herre. (f.eks.: Isac Newton, Johannes Kepler, Blaise Pascal og Carl von Linné) Newton er spesielt kjent for sin oppdagelse av gravitasjonsloven. Dette synet var altså dominerende lenge. Så skiftet plutselig synet hos mange, hva skyldtes det? I tid kom det etter at Charles Darwin hadde publisert sin bok 'Artenes opprinnelse' i 1859. Darwin mente at naturlig utvalg og tilfeldighet kunne forklare livets mangfold. Teorien fikk navnet 'utviklingslæren'.

2. Hva skal jeg tro?

For noen mennesker var det ikke overveldende vitenskapelige fakta som gjorde at de skiftet syn, men det forhold at om en avskaffet Gud, kunne menneskene leve som de ønsket. Julian Huxley innrømmer det åpent for sin egen del. Den nye teorien er blitt omfavnet og akseptert som sannheten om livet. Utallige skolebøker framstiller teoriene som vitenskapelige fakta, selv om grunnleggende teorier ikke er bevist. Det virker som behovet for å avskaffe Gud er meget stort hos mange mennesker.

Store vitenskapsmenn, ja noen av de største har vært så imponert over naturens storhet at de ikke kommer utenom at det må være Én som har konstruert det hele. De kan ikke forstå eller akseptere at tilfeldighet kan forklare denne storheten. Vår viten om livet har dessuten endret seg radikalt siden Darwin lanserte sin bok. Moderne biokjemi og molekylærbiologi har gitt oss innsikt i en høyteknologisk verden, som finnes i hver eneste celle menneskekroppen er bygd opp av. Det er tvilsom om Darwin hadde utformet sin lære, om han ante hva cellene inneholder. Ting virker ofte enklere å endre fra utsiden, om en ikke har særlig kjennskap til hvor kompliserte sammenhengene er på innsiden. Naturen og livet bærer preg av å være formet av en arkitekt og utformet av en konstruktør.

Det finnes komplekse begivenheter i naturen som aldri kunne ha forekommet med bare tilfeldigheter og naturlig utvalg. Atferden ville ha krasjet uten noen lærings-eller overføringsverdi. Med så finstemte tilpasninger som det er snakk om her, overgår det langt det å legge de mest omfattende puslespill i blinde.

3. Utviklingslæren (teorien)

Naturalistisk darwinisme framholder at livet har oppstått spontant av seg selv, kun ved at grunnstoffene i lang tid tilfeldigvis har produsert de substanser som inngår i livet. Dette primære livet har så ved tilfeldighet og naturlig utvalg utviklet seg videre fra en urcelle til flercellede vesener, og til slutt mennesket. Den første cellen hadde evnen til å formere seg og utvikle seg til alle de typer celler som en organisme består av. Videre hevder den at arter kan gi opphav til helt andre arter, f.eks. fisk kan utvikle seg til krypdyr. Her kan det fort skje at sannheter gjennom generasjoner, plutselig kan vise seg å inneholde vitalefeil. At generasjoner av mennesker slik har blitt forledet gjennom de siste 150 år hoppes det ofte lett over. 'Utviklingslæren har jo så allikevel rett.'

Noe som gjør det vanskelig å diskutere denne saken er upresis bruk av ordet 'evolusjon'. Noen ganger brukes det om forhold som alle er enige i, f.eks. at variasjon og enorm tilpasningsevne over tid er en forutsetning for livets opprettholdelse. Andre ganger benyttes ordet i betydningen av at alt liv stammer fra felles opphav. Ordet evolusjon kan også benyttes om de endringer i arvestoff som naturlig utvalg eller mutasjoner kan medføre. Derfor er det viktig å vite at ordet har ulike betydninger. Et forsøk på oppdeling i form av micro (innen arter)- og macro(mellom arter)-evolusjon kan være til en viss hjelp.

Darwinismen utelukker at livet har en plan, en hensikt og at det er en intelligens som styrer utviklingen. Det må de forsåvidt gjøre når de forsøker være naturvitenskap, men spørsmålet om dette er alt som spiller inn er mer typisk et livssynspørsmål. Innenfor et naturalistisk syn, skjer alt uten hensikt/tilfeldig og ved naturlig seleksjon. Det siste innebærer at de sterkeste og best tilpassede individer har størst mulighet for å overleve. Det er et syn som virker fornuftig, på sikt oså for mange ikke-darwinister. Men i ny-darwinismen er spontane forandringer i form av mutasjoner, innført som et viktig redskap for livets utvikling. Mutasjoner har i forsøk ikke gitt nye arter eller kroppsdeler (ca 99% av de er skadelige/dødelige). Hvis naturlig utvalg er mekanismen som forklarer overgang fra f.eks. fisk til amfibie, må det skaffes mye ny informasjon. Denne informasjonen må dessuten være riktig og detaljert, siden nye ben, sener, muskler , blodårer og nerver skal skal feste lemmer til skjelettet ikke til hud og muskler som hos fisken. Men slik massiv tilførsel av ny informasjon kan aldri skyldes seleksjon eller mutasjoner. Den oppgaven er for stor for de darwinistiske mekanismer. Når en således hører om biologer som ærer bananfluer for at de utviklet seg til elefanter og hvaler, også mennesker, så er det uttrykk for stor tro, men rettet i feil retning. Ved mutasjoner i laboratorier på bananfluer, har samtlige resultater vært bananfluer, selv om farge og størrelse etc. har variert. Bakterier har vært fulgt i 30.000 generasjoner, tilsvarende 1 million år for mennesker. Det viser seg at det er lettere for mutasjoner å bryte DNA ned, enn å bygge opp. Dette er i samsvar med termodynamikkens 2.lov.

4. Monopolstilling i skole og media.

Darwins teori ble som sagt populær på kort tid, og hans teori er i dag nærmest enerådende i Europa. Darwinismen blir fortsatt presentert som den absolutte sannhet. Det er derfor viktig at en er klar over at skolens biologiske bøker preges av et naturalistisk livssyn, som innebærer at en utelukker en Skaper i utgangspunktet. De beskrivelser og konklusjoner som bøkene inneholder, er derfor i samsvar med dette livssynet. Det er dermed ikke sikker at alt vi lærer i biologi er riktig. Evolusjonsteorien bygger på naturlovene for den døde naturen, uten noen tanke på hvordan disse naturlovene trådte i kraft. Naturlovene er etter vår mening så perfekte at de ikke kan ha oppstått av seg selv, men peker på en Intelligens bakom dem. Bl.a Albert Einstein var av denne oppfatning.

NRK har i mer enn 30 år hatt naturprogrammer som har forkynt darwinismens fortreffelighet. Knapt i et eneste program har de satt spørsmålstegn ved den. Motstandere av alternativet (Intelligent design) har fått fremme sitt syn, uten at noen har fått møte argumentene. Den som våger gå ut offentlig med tvil om evolusonsteoriens påstander, blir ofte karakterisert negativt som menneske. Et grotesk eksempel er der Richard Dawkins, en ledende evolusjonist, hevder at en må være enten dum, gal eller uvitende om en tviler på evolusjonsteorien. Vitenskapelig?

Forskere som gir uttrykk for tvil angående evolusjonsteorien, risikerer få problemer med økonomisk støtte, både i Norge og særlig USA -der debatten har pågått noen år. Det tyder på at argumentene for design oppfattes som skremmende og truende av darwinister. Som nevnt brukes også ordet evolusjon om enhver forandring og reaksjon i biologien. Slik får de æren for alle prosesser, selv om de ikke nødvendigvis har noe med evolusjon å gjøre. Dessuten er evolusjonsteorien såpass elastisk at den kan brukes som forklaring på nærmest ethvert resultat.

Sann vitenskap er karakterisert av en ekte søken etter sannheten. Da er ikke sannheten noe en har funnet på forhånd eller har bestemt seg for. En ekte vitenskapsmann går ikke ut fra at hans syn er ufeilbarlig og er alltid villig til å underkaste sine teorier gransking. Slike holdninger gjelder i alle deler av vitenskapen, med unntak av biologien. Grunnen er nok at biologien handler om livet og livets opprinnelse. Livssynsmessig kommer en ikke da bort fra muligheten av en Skaper. Det oppleves tydeligvis både ubehagelig og fornuftsstridig for naturalister.

5. Cellen

Cellen er den enheten som alt liv er bygget opp av. Det har skjedd enorme framskritt i utforskingen av dem siden Darwin utformet sin teori. Vi har ca 300 tusen milliarder celler i kroppen. Cellen er liten, den gjennomsnittlige størrelse er i gjennomsnitt 1/100 del av en millimeter. En enkel celle består av to hoveddeler: cellelegemet og kjernen. Ytterst er cellelegemet (cytoplasmaet) avgrenset av en hinne, som kalles cellemembran. Den er en kompleks tolags hinne, med spesielle åpninger som slipper gjennom substanser som skal inn eller ut av cellen. Det er egne kontrollrutiner som enten godkjenner eller avviser disse substansene. Membranen er glatt (karbohydrater og fettholdige molekyler) slik at den kan beveges i alle retninger i forhold til naboceller. Cellemembranen er en levende struktur med spesifikke funksjoner.

Midt inne i cellen ligger kjernen, som også har en membran omkring seg. I kjernen ligger arvestoffet som er samlet i DNA. Det tilsvarer cellens informasjonssentral. Her ligger informasjon som styrer alle prosessene i enhver celle. I cellelegemet finnes en rekke ulike strukturer. Her er proteinfabrikker (ribosomer) og generatorer-som skaper energi. Hjertet slår ca 70 ganger i minuttet. Uten energi ville hjertet slutte å slå. Generatorene finner vi i en struktur som heter mitokondrier.

I sin bok Evolution, a theory in crisis (1986) skriver Michael Denton. I moderne biologi er det cellens oppbygning som best viser hvor kompleks og detaljrik naturen er. Om en forstørret en celle tusen millioner ganger, ville vi se et objekt av uovertruffen kompleksitet og utforming. Overflaten ville ha millioner av åpninger og innenfor hver åpning (luke) ville en komme inn i en verden med svimlende teknologi og ufattelig kompleksitet. Overalt ville en se alle slags samarbeidende roboter i aktivitet, og tallrike maskiner med tannhjul som griper inn i hverandre. Cellekjernen ville være som et stort rundt rom. Der ville en finne ledningsnett av DNA oppkveilet på symmetriske og identiske spoler. En rekke korridorer og ganger som binder alle deler sammen til et velfungerende hele vitner om overordnet kontroll og styring. All oppbygning ville være som en velordnet fabrikk, som utfører nesten like mange funksjoner som all menneskelig aktivittet på jorda. I tillegg har den mulighet til å kopiere alle deler den består av, i løpet av noen få timer.

De ulike prosessene i en celle må være perfekt og fullkomment koordinert, tilpasset hverandre og komme i rett rekkefølge. Alle funksjoner er avhengig av de andre funksjonene. Cellens liv er helt avhengig av at alt er på rett plass og fungerer normalt. De fleste av oss ville nekte å tro at tilfeldighet og slumpetreff kan utrette et slikt mirakel. For en slik formidabel oppgave er det helt nødvendig å regne med en grenseløs Superintelligens. Betrakter man en celle i mikroskop, oppdager man en febrilsk aktivitet. Molekyler framstilles med enorm hastighet. Nesten alle enzymer kan fremstille mer enn 100 molekyler pr. sekund. Informasjonsmengden i en enkelt menneskecelle svarer til tre-fire ganger så mye myes om alle de tretti bindene av Encyclopedica Brittanica.

6. Dannelse av proteiner

DNA har form som en vridd leider, med stigetrinn. DNA er cellens informasjonssentral. DNA's språk har fire bokstaver: A, C, G og T. Om en retter ut et DNA-molekyl, får det form av en stige.

Stigetrinnene i DNA dannes av to bokstaver, slik at T og A alltid henger sammen og C og G. Denne regelmessigheten er helt nødvendig for DNA's funksjon. Et stigetrinn kan da formes av: T-A, A-T, C-G eller G-C (-i høyre del av stigetrinnet sees bokstaven snudd på hodet).

Alt som foregår i en celle styres og kontrolleres. Det er ingenting som foregår på måfå. En prosess starter alltid med et signal om at noe må gjøres. Proteiner er de livsnødvendige byggesteinene i livets maskineri. DNA er som sagt, informasjonssenteret i cellen. DNA inneholder bl.a oppskriften til de mer enn 100.000 proteiner som er i kroppen vår. Oppskriften for et enkelt protein kalles et gen. DNA inneholder derfor mange tusen gener. DNA ser ut som en stige eller en leider. DNA-molekylet danner en form som gjerne kalles en dobbeltspiral. DNA er et komplisert molekyl Det består bl.a av 4 såkalte baser som utgjør bokstavene som alle informasjon i DNA er opptegnet med. Livets språk er altså bygget opp kun av 4 bokstaver: A,C,G og T-etter forbokstavene på disse basene. Hvert stigetrinn består av to bokstaver som er bundet til hverandre på midten med en kjemisk binding, som i spesielle tilfeller kan åpnes, slik vi åpner en glidelås.

I kjernen sees DNA-molekylet som en dobbeltspiral. DNA åpnes ifølgeoppskriften til det proteinet som skal dannes. I denne åpningen lages en kopi av oppskriften (se under). Budbæreren med kopien passerer gjennom kjernemembranen og legger seg inn til 'proteinfabrikken' (ribosomet), som ligner på ett egg av utseende. Aminosyrer leveres ved 'proteinfabrikken' og fester seg til kjeden av aminosyrer allerede dannet. Så henter budbæreren nye aminosyrer. De fleste proteiner består av noen hundre aminosyrer.

7. DNA danner livets språk

I ethvert språk er det rekkefølgen av bokstavene som gir mening. Rekkefølgen av de fire bokstavene, bestemmer selv informasjonen som er nedtegnet i DNA. De fire bokstavene O-R-O-M kan settes sammen på 24 ulike måter, men det er bare kombinasjonen MORO som gir mening på norsk. Andre kombinasjoner er meningsløse. Da skjønner en hvor viktig det er at rekkefølgen av bokstavene i hver menneskecelle er riktig, for at cellen i det hele skal ha liv. I hver celle i menneskekroppen finst det informasjon tilsvarende 3,2 milliarder bokstaver (ca 3GB). Ingen naturalistiske metoder er i stand til å konstruere DNA-språket. Det krever en superintelligens for å få et korrekt DNA-språk. DNA-språket kan aldri ha kommet til ved tilfeldighet.

Vi skal ta for oss et eksempel på at kroppen trenger hemoglobin. Det er et livsnødvendig protein som bringer oksygen fra lungene til alle vev i kroppen, slik at cellene kan overleve. Vi har alle et nivå på ca 14 gram pr. hundre milliliter blod. Blir nivået mye lavere, blir man blodfattig eller anemisk. Da må kroppen produsere mer. Vi skal se hva som skjer når et hemoglobin-protein dannes:

Proteinsyntese

1) Følere eller sensorer sier fra at det er for lite hemoglobin. 2. Det sendes et signal at mer hemoglobin må dannes. 3. DNA har konstruksjonstegningen til hemoglobin. Oppskriften finnes i detalj ett bestemt sted i DNA. Denne konstruksjonstegningen kalles et gen. 4. Akkurat der denne oppskriften befinner seg, åpner DNA seg, slik vi åpner en glidelås - så oppskriften blir tilgjengelig. 'Glidelåsen' blir akkurat så lang som oppskriften er. 5. Oppskriften blir nå kopiert. Hele oppskriften tas vare på av en 'budbærer' (m-RNA) 6. Etter kopieringen er ferdig lukkes åpningen i DNA, som igjen får form av en vridd leider. 7. Budbæreren starter nå på en lang reise til en bestemt 'proteinfabrikk' (ribosom). Siden den ligger i cellelegemet og ikke i kjernen, må budbæreren først finne den rette åpningen i kjernemembranen. Deretter kommer den ut i cellelegemet, og på transportkanalene ('veiene') der er det stor trafikk.Det er viktig å unngå kollisjon med andre budbærere som bringer avskrift av andre proteiner til andre 'fabrikker'. Transportstrekningen er lang, men budbærerne finner alltid fram til rett sted. 8. Framme ved 'proteinfabrikken' (ribosomet) overføres konstruksjonstegningen for hemoglobin, slik at fabrikken får nøyaktig beskjed om hvilket stoff den skal produsere. 9. Etter at tegningen er lest og det er kjent hvilke byggematerialer (aminosyrer) som trengs, går det beskjed til 'trailerne' (t-RNA) i garasjen. Deres oppgave er å hente byggesteinen til proteinet (aminosyrer). Protein er lange molekyler, bygd opp av nettopp aminosyrer. En aminosyre binder seg til neste, som binder seg til neste osv, til proteinet som består av noen hundre aminosyrer er dannet. Et proteinmolekyl kan sammenlignes med et perlekjede, slik perlene ligger etter hverandre og former et bånd. Hver perle tilsvarer en aminosyre. Hemoglobinet består av 574 aminosyrer, og de må ligge i helt riktig rekkefølge. Det er 20 ulike aminosyrer som brukes til oppbygging av proteiner i kroppen vår. Hver 'trailer' (t-RNA) frakter bare en bestemt aminosyre. Så for å frakte noen hundre aminosyrer av 20 ulike slag, trengs det mange trailere. 10. Trailerne henter sin last på lageret med aminosyrer, og kjører til proteinfabrikken. 11. Til fabrikken må de komme i helt riktig rekkefølge. Hvis bare en aminosyre forveksles, blir det ikke hemoglobin, men noe annet som dannes. Så det må være et særdeles flott kontrollapparat som passer på at hver trailer kommer på rett plass i køen av 'lastebiler'. 12. De tomme trailerne sendes ut for å hente ny last. All denne virksomheten skjer hele tiden på den rette måten, det må den bare! 13. Slik holder 'fabrikken' (ribosomet) på med å produsere hemoglobin til det rette nivået er nådd. Da går det ut et signal igjen om at nå kan produksjonen opphøre.

(Det vi har kalt budbærere, trailere og proteinfabrikk er alle ulike typer RNA) Der vi har ført opp 13 prosesser, er det i virkeligheten mange, mange fler. Hele tiden styres og kontrolleres disse, slik at ingenting går feil. All denne informasjonen formidles av proteiner som cellen selv har produsert. Den kompliserte produksjonsprosessen vi just har sett på, er eksempel på sporene av en designer. Det er simpelthen ikke mulig at tilfeldigheter kan utvikle og holde øye med alle trinnene i cellens mange oppgaver. Den miste feil eller avvik ville få hele prosessen til å stanse opp, med celledød som sannsynlig resultat. I vår verden ville det være en rekke eksperter, ingeniører, programmere og andre fagfolk som overvåket prosessen. Jo mer detaljrik produksjonen er, jo mer overbevisende blir det at den er laget og utformet av en konstruktør.

For at produksjonsfabrikkene (ribosomene) skal klare å avlese DNA-koden, må de skjønne teksten som budet kommer med. For å bruke et bilde fra vår verden: det nytter ikke med en manual på japansk om operatøren kun kan engelsk.. Vi skjønner at det må være samme konstruktør som både har laget DNA-språket og utstyrt ribosomene slik at de kan tolke det. Det er hele tiden en rekke proteiner som må dannes, så det er travel virksomhet i cellen hele tiden. All denne aktiviteten forutsetter styring og kontroll, siden det er mange muligheter for at noe kan gå galt. Vi inneholder en fascinerende 'verden' inni oss. Vitenskapen er ennå på et begynnerstadium mht.behandling av gener (jfr. genterapi).

Det følgende skrives etter hukommelse-med stikkord-notater (Kopinor-regler). Det tas forbehold om misforståelser/feil, da undertegnede ikke er fagmann på området, bare fascinert av de mange imponerende systemer som er med å styre livet og drive kroppen vår. Det anbefales å kjøpe boken både ut fra et faglig synspunkt og fordi den inneholder mange figurer, og mange flere eksempler enn her.

8. Energiproduksjon

All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff som kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump. I så fall vil cellen ikke fungere slik den skal, og vil sykne hen eller dø. Motoren er et genialt eksempel på en 'ikke-reduserbare komplekse struktur'. Motoren virker nemlig ikke hvis noen av delene mangler. Noen tror at hvis motoren er 90% utviklet, vil den gi 90% energi. Men poenget er at den må være 100% utviklet for i det hele tatt å gi energi. Derfor kan den ikke utvikles gradvis. Da ville det ikke være noe energi til livsprosessene, livet ville opphøre og celledød inntreffe. Den må altså være fullt utviklet og aktiv fra livets begynnelse. Om det skulle gå årtusener før en slik mekanisme ble utviklet (via tilfeldigheter og mutasjoner), ville det hele denne tiden vært behov for energi som altså bare en ferdig utviklet ATP-motor kan lage.

9. Cellens informasjonssystem

Vi har allerede sett på DNA som bærer av informasjon i cellene. Noen har trodd at DNA dannes i cellen, men cellen mottar sin informasjon fra foreldre-cellen. Før celledeling kopieres innholdet. På det viset får de to dattercellene eksakt like mye informasjon som morcellen. I cellene er DNA komprimert (via nøsting) i en cellekjerne på mindre enn 1/100 mm i diameter. Det er beregnet at DNA-kode til 100 milliarder mennesker-komprimert, slik den finnes i cellene, får plass i en hodepinetablett. Om en tar DNA som finnes i en celle og strekker ut DNA-strengen, vil den få en lengde på ca. 1,8 m. I kroppen vår er det ca 100 000 proteiner. De ulike oppskriftene ligger i DNA-et. All DNA-kode i menneskekroppen, skrevet ut, vil tilsvare en bokstabel mange mil høy, eller i utstrekt form: 600 milliarder km. Det tilsvarer 300 reiser tur/retur til solen! Francis Crick som oppdaget DNA-et fikk en nobelpris for dette. Han regnet ut at DNA er et så komplisert molekyl at det aldri ville kunne dannes naturlig (av seg selv). DNA er komplisert og genialt på samme tid. Kodet informasjon krever en intelligent designer.

10. Opprinnelsen

Opprinnelsen til universet kalles gjerne the Big Bang. Underforstått her er jo at det har vært en begynnelse (sml.1Mos1v1).
Astrofysikere og astronomer har funnet ut at det er mange ting som måtte klaffe fullstendig riktig i startøyeblikket (eks.den kosmologiske konstant). Den matematiske nøyaktighet i universet var et under for Einstein som utbrøt at det eneste som var uforståelig med universet, at det var forståelig. Naturlovene som er lagt ned i universet, er helt uten skapende evner. De er en iboende del av naturen og oppdages ved studier av naturen.

Når jorden først var dannet, hvilke muligheter er det så? 
Det er to hoved-muligheter: Enten er livet dannet spontant- av seg selv, eller så er livet forårsaket av en skapende intelligens, som vi vanligvis kaller Gud. 
Ingen av dem kan bevises. En kan aldri utelukke, men ei heller bevise en skaper, annet enn via hans spor i naturen som vi beskriver her.
Det blir helt feil når noen påstår at vitenskapen har bevist at Gud ikke finnes: Naturalister utelukker en Gud av filosofiske og følelsesmessige grunner. Om Gud avskrives av følelsesmessige grunner, blir det ikke vitenskapelig. Vitenskapen leter etter sannheten med et åpent sinn, og er mottagelig for nye argumenter. Hvis en fullstendig utelukker en skapelse, uten fullgode argumenter, halverer man de mulige årsakene til livets opprinnelse. Det blir resultatet om Gudsbegrepet ikke inngår i virkelighetssynet, og eneste alternativ er at liv oppsto av seg selv. En slik holdning til sannheten mangler troverdighet og vil tape i enhver rettssak. Men holdningen er tydeligvis fullt berettiget i biologien og evolusjonslæren.

Når man definerer bort en skaper i utgangspunktet, må en hele tiden lete etter andre forklaringer. Når ateistiske vitenskapsmenn sier det ikke er noen Gud: taler de som ateister... De har ingen god forklaring på hvordan DNA eller RNA har oppstått. For proteiner har en beregnet at et protein med 100 aminosyrer,
aldri kan oppstå av seg selv/ved en tilfeldighet. Pasteur gjorde et motbevis på at livet kunne oppstå spontant for 100 år siden (i følge naturalist G. Wald)

Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Det er nå beskrevet en mikrobe med 387 proteinkodende gener og 43 RNA-kodende gener. Denne mikroben er det enkleste liv man kjenner til. Vesener med lavere genantall er parasitter. Av disse drøyt 400 genene, er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Selv i en slik bakterie er det et miniatyrmaskineri, DNA, RNA og proteinsyntese (se pkt. 7 over). Det er så mye aktiviteter og så mye nøye utviklet finmekanikk at det blir uriktig å bruke ordet primitiv i en slik sammenheng.

Sannsynligheten for at liv kan oppstå tilfeldig er så liten at det er fullstendig umulig å forestille seg. Særlig gjelder dette for livsnødvendige betingelser og spesielt at mennesker kan leve på jorda vår.
Det er en lang rekke naturkonstanter som må være akkurat slik de er, for at liv kan være mulig. Hadde det bare vært ørlite grann annerledes: ville ikke kunne levd her. 
Likevel gjør ateister det; de slutter gjerne i sirkel: menneskene fins jo her, så da må det ha vært mulig. Igjen forutsetter man da bort en Intelligens. Det kreves større tro for å gjøre dette, enn å tro at en designer har lagt forholdene til rette. Det burde være mulig å innrømme at når det ikke kan skje naturlig/av seg selv, så må det være skapt.
Men naturvitenskapen har altså ikke lov til å gjøre slike antagelser. Den er 'dømt til' å finne andre forklaringer. Det hindrer ikke at det er mangekristne vitenskapsmenn. Som nevnt var det ikke mindre enn 40% av dem som svarte på en undersøkelse blant vitenskapsfolk, som trodde på Gud og en eksistens etter døden.

11. Komplekse strukturer

De fleste har vært borti problemet: Hva var det som kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge deler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA. Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA.
Dilemma løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet: RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres.

Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer.

 utfører kompliserte prosesser som livet er basert på. Livets detaljer er justert og innstilt meget nøyaktig. Hver enkelt celle inneholder tallrike maskiner med tannhjul, som er forbundet med hverandre og passer nøyaktig sammen. En bruker gjerne 'nano-maskiner*' om dem, som sier noe om størrelsen på dem. Uten denne nøyaktige tilpasning og samvirke, ville ikke liv kunne fungere. Forskningen har først i senere tid begynt å få øynene opp for muligheten av å produsere og benytte nanoroboter.

Cellen krever et skjelett (bildet til venstre) for å være sterk og robust og ha rett form. De ulike dannelsene i cellen forankres til celle-skjelettet, for å oppnå stabilitet. Forskjellen til Darwin som gikk ut fra at cellene var en geléklump, synes uhyggelig stor.

(En nano*-meter er en milliondel av en millimeter; 10 opphøyd i -9 m.)

12. Livets lim

Til slutt: Hva er det som gjør at cellene holder seg på plass og ikke glir fra hverandre?
En viktig substans som binder celler sammen, kalles laminin. (Ordet kommer av laminat som betyr: deler som er limt sammen)
Laminin er av vital betydning for cellenes utvikling, oppbygning, og form. Defekter kan gi sykdommer i muskulatur, eller nyre og hudsykdommer. Den er en livsviktig forbindelse. Laminin har en korslignende struktur, der tre korte armer binder seg til andre laminin-molekyler. Den lange stammen binder seg til celler og med å forankre cellene til membraner, slik at vevene oppnår stabilitet.

Om vi ikke har klart finne Skaperen, har vi funnet klare spor etter Ham. Naturens storhet, et utallig detaljrikt maskineri, og den enorme informasjonsmengden i DNA og RNA, mener vi er overbevisende tegn på en Skaper.

Det er beklagelig at en kan bli mobbet eller beskyldt for å være dum ved å hevde dette i våre dager. Ved ikke å godta det synet som synes å ha bortimot monopol i media og undervisning, tenker vi selvstendig! Det har tidligere blitt sett på som positivt innen naturvitenskapen.

Oppsummering av budskapet:

Det antropiske prinsipp (the fine tuning of the univers), som har vært der fra starten av -er mest forenlig med eksistensen av en skapende intelligens.
DNA, som er en forutsetning for liv, kan ikke ha oppstått av seg selv. Informasjonsmengden i DNA kommer fra en intelligens.
Proteiner, som er nødvendige for liv, kan ikke ha oppstått av seg selv. De må produseres av levende liv, av celler. 
Ikke-reduserbare komplekse strukturer, som livet er avhengig av, må ha vært tilstede fra livets begynnelse.
Informasjonsoppbygningen og informasjonsformidlingen i det levende liv, er uforenlig med evolusjonsteorien. 
Dermed kan ikke livet ha oppstått av seg selv, spontant. Liv forutsetter liv.
Naturlig seleksjon/utvalg og mutasjoner forutsetter at livet allerede eksisterer - seleksjon og mutasjoner er uten skapende evner.

Hypotese: Livets kompleksitet og all kommunikasjon og samhandling i levende celler, må være konstruert.

Skulle det være noen 'trykkleifer' her, er det for å demonstrere hva som skjer om en trykker tilfeldig på tastene.. :-)

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund

(fra Evolusjonens ikoner; Forlaget Origo)

Er det forhold i naturen som må bero på intelligent aktivitet?

1. Big Bang: begynnelsen-ergo må den ha en årsak 

En styrt hendelse som fører fram til noe som var planlagt.

Grunnstoffene hydogren og heilum var opprinnelsen. 
300 usannsynlige hendelser ved verdens opphav. Sannsynligheten for det er 1: 10 opphøyd i 1230 (Roger Pennerer). Skyldes lav entropi i skapelsesøyeblikket. Om du la papiret du skriver på (et millimeter tykt) oppå hverandre så mange ganger, ville det fylle mye av kosmos. Om skapelsen skjedde tilfeldig, så skulle en plukke ut ett ark på ett nanosekund-samtidig med enormt mye annet.

Hydrogen og Helium: danner Carbon ved kjerneresonans. Opprinnelig ateist Fred Hoyle brukte ordet 'Superintellekt' om måten det ble dannet på.

2. Livets opprinnelse:

Hvordan teste det? De beste forskere har brukt milliarder av dollar og holdt på i flere tiår, men ikke klart å syntetisere liv. Vi består av aminosyrer. Komponent i proteiner, som livet består av De klarte fremskaffe en aminosyre, under kunstige omstendigheter. Det ble så 'milepel' i evolusjonslæren. Dawkins: 'Livet er blitt til av seg selv'.
Via polarisert lys kan en se aminosyrer i vår kropp har L-form (venstredreiende lys), mens sukker består av kun D-form (høyredreiende lys). Hvordan skal slikt ha blitt hektet sammen tilfeldig?

3. Biologisk informasjon

Livet har DNA. 4 bokstaver (A,T,C og G). Enkleste liv: 160.000 bokstaver etter hverandre. Rekkefølgen viktig. Cytosin: klarer man ikke lage i laboratoriet. Klarer å lage noen av de andre. 
Ulike informasjonstyper: a) Deskriptiv info b) Styrende info  c) Formidlende info 
Biologisk: Preskriptiv info - et gen er oppskrift til et protein. 100 aminosyrer: 300 DNA-bokstaver. 3 dimensjonal folding -kun en form passer, som et tannhjul inn i en maskin. Ikke ett protein kan de lage tilfeldig. Sannsynlighet for at det oppstår tilfeldig: 10 opphøyd i -77.
Universet er 13,6 milliarder lysår: Å treffe en blink tvers gjennom hele unviverset, ville ha en sannsynlighet 10 opphøyd i -60. Det tilsvarer grensen for det som kan skje tilfeldig!
Hemoglobin: 1722 bokstaver i genet (rekkeølge viktig), må være laget slik at hemogloin blir i stand til å binde surstoff.  Kan tenkes som 'Scrabble-puslespillbrikker', som må passe sammen -som, for å lage ord.

4. Celler

DNA inneholder oppskriften til nanomaskineriet. På nanometernivå -10 opphøyd i -9 m. 
Mennesket har 3,2 milliarder bokstaver i hver celle, hvilket en darwinist sier skyldes tilfeldighet. Kroppen kan tolerere noen stavefeil, mens noen stavefeil er kritiske. Stoffer skal reagere med hverandre, passe sammen. Nanomotorer inneholder system, som varsler om behov for kopiering (vedlikeholdsfrie).
I det øyeblikk en innfører 'gudfeldigheter', innfører en Intelligens. 
Mutasjoner, tilfeldighet, lovmessighet -kan ikke programmere gener. Det er resultatene av en intelligent aktivitet en sporer. Opprinnelsen kan vi aldri teste med vanlige naturvitenskapelige metoder. Engangshendelser- der tyr en til den beste forklaring. Informasjon beror på intelligens. Membran: arkitektonisk under. Kontrollmekanismer; for hva som slippes/inn ut. Energi: Første celle måtte ha energi (ATP). 30 proteiner -måtte være dannet. Delene måtte allerede være der. 30 proteiner som må passe sammen. Proteinsyntese/replikasjon av datterceller. Hærskare av komponenter-må komme i riktig rekkefølge, form/utseende, gjøre de rette tingene.
Makroevolusjon-for at fisk kan bli krypdyr -må 4 bein-ekstremiteter forbindes via ben til skulder-parti. Det dannes ikke et protein, uten et gen. Genet må være der! Hvor kommer informassjonen fra? Eks. hund: koordinerte bevegelser, ekstemiteter må fungere som et samlet hele. Bevegelser må gå via et koordinerende hjerne-senter. 'Bio-kybernetikk'. Ingenting inni cellen skjer på måfå: et enormt informasjons-system. Dynein, cellearbeideren, tar 122.000 skritt pr mm. Den må ha informasjon om å gå til rett sted, i cellen. 2 tynne informasjonstråder den går på inneholder informasjon. 
Riosomet danner et protein -'endoplast-retikulum': ei blære som inneholder masse proteiner, et område på veggen av hinnen. Dynein tar med ei blære og leverer inni cellen. Eller som med insulin, på utsiden: går bort til ei blodåre og avgir insulin. Genene er informasjon for protein. Uten kontroll finnes det ikke liv, og da er det er ikke livet som kan danne informasjon.

5. Vår virkelighet

Består bl.a av formalisme: alt det som forutsetter bevissthet (mind): planlegging, forutseenhet, -den ikke-materielle del av vår virkelighet: Antony Flew: hvordan kan en personlighet-hvordan kan planer, drømmer bevirkes av uorganisk materiale?

Valg er en del av vår virkelighet. Vår kropp inneholder informasjon som tilsvarer avstanden til sola 300 ganger tur/retur.

Bokanbefaling: Gauger , Axe, Luskin: Science and human origin, Amazon forlag.

Fra 'Darwin's doubt' (Kap. 14)

I 1995 ble Nobel prisen i medisin gitt til to tyske forskere (Wieshaus og Nüsslein-Vollhard) for deres nye og grundige arbeid med å kartlegge genomet til bananfluer. De hadde i årtier arbeidet med mutasjonseksperimenter på disse, med nedslående resultater. De hadde nok framkalt forandringer i form av ekstremiteter, dupliseringer og endog noe funksjonsendring. Men ingenting hadde fungert i helheten. Riktignok var balanseorganer blitt endret til vinger, bare med den følge at flua mistet styringen.. Problemet var i følge Wieshaus at de trodde de hadde funnet alle genene nødvendig for å endre kroppsplanen til Drosophila (typen bananflue). Likevel er ikke resultatene lovende som råmateriale for makro-evolusjon. Det neste spørsmålet er hva som ville være de rette mutasjoner for makro-evolusjon. Og vi vet ikke svaret på det..

30 år senere vet fortsatt ikke utviklings -og evolusjons-biologien svaret på det spørsmålet. På samme tid har mutasjonsgenetiske forsøk reist brysomme spørsmål angående rollen til mutasjoner i opphavet til utforming av dyrekropper. Det gjelder for forsøk på en rekke små dyrearter. Den neo-darwinistiske mekanismen har feilet i å forklare opphavet til nye gener og proteiner, nødvendig for at nye organer/kroppsdeler kan oppstå. Men selv om de kunne det, gjenstår et mye mer fundamentalt problem: For å bygge et nytt dyr og etablere kroppsplanen for det, trengs at proteiner arrangeres i høyere ordens strukturer. Med en gang nye proteiner oppstår, må 'noe' arrangere dem til å ta sin del i distinkte celle-typer. Disse må igjen organiseres, for å danne distinkte cellevev, organer og kropps-planer. Denne organiserings-prosessen foregår under utviklingen av embryos. 

Utviklingsbiologien kaller prosessen der embryoet utvikler seg til modne organismer (gjelder flercellede organismer) for ontogeni. Feltet har stadig økt vår forståelse for hvordan kroppsplaner oppstår. Mye av kunnskapen har kommet gjennom såkalte modell-systemer, organismer som biologer lett kan mutere i laben (bananfluen Drosophila, samt en rundorm etc.) Selv om det er forvirrende ulikheter, er det ett felles trekk med all ontogeni: Den starter med ei celle og slutter med mange ulike celler. I de fleste arter starter det med ett befruktet egg. Med en gang egget deler seg i dets datter-celler, blir egget et embryo. Da begynner det å stile mot et vel-definert mål, nemlig en voksen form som kan reprodusere. For å nå det målet må embryoet produsere mange spesialiserte celle-typer på korrekt sted og tid.

Under ontogenien dobles antall celler hele tiden, ofte i en rasende fart. Antall celle-delinger og totalt antall celler reflekterer tallet på ulike celle-typer den modne organismen trenger. Dette innebærer igjen å produsere ulike proteiner for ulike celle-typer. Hvert protein må differensieres, fordi de gjerne utfører helt ulike oppgaver. Under ontogenien må da de rette genene bli slått av/på for å sikre at rett protein blir produsert til rett tid i de rette celle-typer. Spesifikke proteiner spiller aktive roller i regulering hvordan gener framtrer for å bygge andre proteiner. Proteinene som spiller denne rollen er kjent som transkripsjons-regulatorer(TRs) eller transkripsjons-faktorer (TFs). Disse knytter seg direkte til spesifikke steder i DNA og enten hindrer eller aktiver transkripsjon av spesifikke gener inn i RNA. De inneholder instruksjoner om hvilke gener de skal slå av eller på. Den tredimensjonale geometrien utøver karakteristiske trekk ved DNA-binding: inkl. et område av 61 aminosyrer som pakker seg omkring den doble DNA-spiralen.

Transkripsjons regulatorer og faktorer (TRs og TFs) blir selv kontrollert av komplekse kretser og signaler, overført av andre gener og proteiner. Alt har en overveldene kompleksitet og presisjon. Mange av de regulerende gener som spiller nøkkel-roller i å omforme embryoer til modne organismer, er avdekket av forskningen til Wieshaus og Nüsslein-Vollhard. Denne forskningen avslørte også en fundamental vanskelighet, som gikk rett til 'hjertet' på det neo-Darwinistiske synet på livet.

Mutasjoner tidlig i embryo-stadie

Normal utvikling for alle dyr kan representeres som et ekspanderende beslutnings-nettverk der de tidligste hendelser har større betydning enn senere.  Regulerende gener og deres DNA-bindende protein kontrollerer dette utfoldende nettverket. Hvis da ett regulerende protein blir endret eller ødelagt av mutasjoner, så sprer effekten seg nedover i hele nettverket. Vanskeligheten med å forsøke endre en organisme til en annen, ligger i vanskeligheten ved å resette et antall av de mange kontrollerende svitsjene, slik at det tillater individets kroppsutvikling-uten å ødelegge det.

Det bare mutasjoner framkalt tidlig i embryo-stadiet som har noen sjanse til å avstedkomme  storskala, makroevolusjonær forandring. Sentvirkende mutasjoner kan dermed ikke framkalle store endringer. Dette bekreftes av flere evolusjonær-biologer (G. Miklos, K.Thompson ) Likevel i eksperimenter fra  tidlige på 1900-tallet (T.H.Morgan..), så har erfaringen ensidig vært ødeleggende for organismer utsatt for mutasjon, inntil i dag.. Slike mutasjoner er enten dødelige eller resulterer i organismer som ikke kan leve i vill tilstand (neo-darwinist pioner R.A.Fisher) En endring tidlig i embryo-stadiet, ville kreve en rekke andre koordinerte forandringer i atskilte, men funksjonelt  interrelaterte utviklingsprosesser. Det er den tette integreringen av fuksjoner som gjør at tidlige mutasjoner fører til deformering eller død i embryo-stadiet.

dGRNs (development Gen Regulatory Networks)

En annen linje i utviklings biologi har åpenbart en relatert utfordring til den kreative kraften i den neo-Darwinske mekanismen.  Utviklingsbiologer har oppdaget at proteiner og RNA-er, som trengs for utvikling av kropps-utformingen til dyr, overfører signaler som influerer måten celler  utvikler og differensieres. Disse signal-molekylene influerer hverandre  til å danne nettverk av koordinert interaksjon (sml  integrerte kretser på et kretskort). For eks. avhenger utskilling av signal-molekyl  av når et signal mottas fra et annet molekyl. Og så påvirker det  overføringen av enda flere, som alle er  koordinerte og integrerte for å utførte spesifikke tids-kritiske funksjoner.

Eric Davidson er den biologen som mest dyptgående har undersøkt regulerings-logikken i dyrs utvikling.  Davidson observerte at cellene til et individuelt dyr, samme hvor variert i form eller funksjon, generelt besto av identiske genomer. Gjennom livssyklusen til en organisme, så uttrykte genomet til disse spesialiserte cellene bare en liten del av sitt DNA til en gitt tid, og produserte dermed ulikt RNA som resultat. Dette faktum antyder sterkt at det finnes ett genetisk kontrollsystem for hele organismen, som skrur brytere på og av etter hvor en er i embryo-utviklingen. Likeså at et slikt system styrer utviklingen fra egg til moden organisme, i det ulike celle typer dannes. Britten og Davidson la fram en teori ang. dette i 1969. Selv om lite da var kjent,  deduserte de at et slikt system måtte være virksomt. Det var for det første fordi hundrevis av spesialiserte celler oppsto gjennom utviklingen av dyr fra embryo til fullt utviklet. For det andre at hver celle inneholdt samme genom, så sluttet de at et slags kontroll-system måtte bestemme hvilke gener som uttrykkes i ulike celler til ulike tider, for å sikre differensiering av ulike celletyper fra hverandre. Derfor måtte det være en regulerende logikk som overstyrte og koordinerte hvordan genomet uttrykte seg til enhver tid.

Gjennom de siste to tiår har forskning i genomet avslørt at ikke-kodende regioner av genomet  kontrollerer og regulerer timingen til hvordan protein-kodende regioner av genomet uttrykker seg. Sammen fungerer ikke-protein kodende og protein-kodende regioner av genomet som et nettverk i følge Davidson. Davidson valgte fra 1971 et sjøpiggsvin (Strongylocentrotus purpuratus) som modell for sitt eksperiment. Sammen med kolleger utviklet Davidson et pioner-prosjekt og eksperimentelle protokoller som krevdes for å dissekere og kartlegge sjøpiggsvinets genetiske regulerende nettverk.

Den fantastiske kompleksiteten de fant framstilles på figure 13.4 her ved siden. Del a viser utvikling av embryoet i en alder fra 6 til 55 timer. Øverst er det 4 runder med celledeling og 16 celler (2 opphøyd i 4). I de neste fire stadiene ser vi en tiltagende spesialisering i kroppformen. Del b er et skjematisk diagram over  hovedklassene av gener og cellevev i løpet av embryo-utviklingen. Sammenhengen markeres med kontrollpiler.  Fig 13.c viser 'det genetiske kretskortet' (i følge Davidson) som skrur på de spesifikke genene som produserer det nødvendige strukturelle proteinet for å danne sjøpiggsvinet.

For å uttrykke genene som lager proteiner for å danne skjelettet, så må først gener som aktiveres timer tidligere først spille sin rolle. Denne prosessen skjer ikke på slump, men via høyst regulerte og presise kontrollsystemer som det gjør i alle alle dyr. Tiden til rådighet for mutasjoner er heller knapp, for enklere organismer: noen få døgn. De enkleste organismer, (f.eks. en voksen sjøorm), har kun litt over 1000 celler. Likevel har den dGRNs av bemerkelsesverdig presisjon og kompleksitet. Utviklingen av kompleksiteten i embryoet kan måles i informasjonstermer, i følge Davidson.

Developmental gen regulatory networks (Dgrns) motstår mutasjonsendringer fordi de er hierarkisk organisert. Det innebærer at noen Dgrns kontrollerer andre Dgrns. I senteret av dette regulerende hierarkiet, er regulerende nettverk som spesifiserer akse og helhetlig kroppsplan under utviklingen. Selv små endringer i disse Dgrns vil medføre katastrofale virkninger på organismen. Likevel er det nettopp det som trengs om akse og global form på dyret skal variere: Nettopp de kretsløpene som ikke kan endres uten ødeleggelse som følge, må gjøre det om kroppsformen skal endres.

Konstruksjons begrensninger

Davidsons funn presenterer en dyptgående utfordring for tilstrekkeligheten til den neo-Darwinistiske mekanismen. Det å danne en ny type kropp krever ikke bare gener og proteiner, men nye dGRNs. Men en kan ikke lage nye dGRNs uten å endre eksisterende. Men det er nettopp dette som ikke er mulig, utenom multippelt koordinerte mutasjoner. I et hvert tilfelle har Davidsons arbeid vist oss at slike endringer alltid har ført til katastrofale konsekvenser. Han gjør dette helt klart: 'I motsetning til klassisk evolusjonsteori, så kan ikke prosesser som drives fram av små endringer bli tatt som modell for utviklingen av kropps-form for dyrearter'.. Dette kan ikke være overraskende, i følge Davidson, da neo-Darwinistisk syntese, stammer fra en premolekylær biologi fokusert på populasjons genetikk og ..naturlig historie. Ingen av disse har noen inngang for dGRNs som styrer embryo-utvikling av kroppsformer..

Paleontologer forstår den cambriske eksplosjonen som en plutselig geologisk tilsynekomst av nye livsformer. Å bygge disse kroppsuttrykkene krever nye utviklings program, både nye tidlig-handlende regulerende gener OG nye dGRNs. OM ingen av disse kan endres ved mutasjoner, uten å ødelegge eksisterende utviklingsprogram (og dermed dyreliv), så vil ikke naturlig utvalg ha noe å favorisere. Dermed vil utviklingen av nye dyreformer holde opp på det stadiet. Darwins tvil om fossilfunn i Cambrium er forsterket: Fossilene mangler, men i tillegg har vi et dyptgående problem med konstruksjons begrensinger. Problemet om å bygge en ny form for dyreliv, ved gradvis å endre et tett integrert system av genetiske komponenter og deres produkter infiltrert i hverandre. Ennå gjenstår mer formidable problemer for neo-Darwinismen (Kap.14-epigenetikk).

Fra Darwins Doubt kap. 14

Mange biologer tror ikke lenger at DNA styrer nærmest alt som skjer inne i cellen. Utviklingsbiologer spesielt, oppdager nå flere og flere måter som avgjørende informasjon til å bygge kroppsform blir tildelt via form og struktur av embryo-celler, inklusive informasjon fra både befruktet og ikke-befruktet egg.

Tilleggs-definisjoner:

Form: en distinkt utforming/fasong eller arrangement av kroppsdeler.
Cytoskjelett: Internt i cellen: Cytoskjelettet virker som ankerfester og transportveier for makromolekyler og organeller, og deltar i organisering og romlig plassering av innholdet i cellene. Noen av oppgavene til cytoskjelettet er cytoplasmastrømning, flytting av kloroplaster avhengig (fra snl)

Eukaryote celler: Eukaryoter har en cellekjerne omgitt av en membran, samt bl.a. mitokondrier og mange andre organeller som mangler hos de prokaryote (se celle ). Bakterier er prokaryote, mens alle andre en- eller flercellede dyr er eukaryote. 
Mikrotuber: rørformede, 24 nm tykke fibrer, bygd opp av proteinene α- og ß-tubulin. Slike fibrer brukes ved celledelingen , ved intracellulær transport (se kinesin ) og i flimmerhår. (snl)

Centriole: et par av svært små sylindriske organeller, nær kjernen I dyreceller. Involvert i utviklingen av spindelfibre i celledelingen.

Eukaryote celler har interne skjelett for å gi dem form og stabilitet. Disse skjelettene har ulike slag av fibre, inkludert mikrotuber . Strukturen og lokalisering av mikrotubene i cytoskjelettet influerer formen på og utviklingen av embryoet. Oppstillingen av mikrotuber innen embryo-celler, hjelper å distribuere essentielle proteiner som brukes under utvikling til spesifikke lokasjoner i cellen. Når de er dannet, utfører slike proteiner funksjoner kritiske for utviklingen av embryoet. Forutsetningen er at de blir levert til sine korrekte plasseringer, ved hjelp av preeksistente, presist formulerte  oppstillinger av mikrotuber og cytoskjelett. Slik blir den presise arrangeringen av mikrotuber i cytoskjelettet en form for kritisk, strukturert informasjon. 

Påstand: Epigenetisk/kontekstuell informasjon spiller en avgjørende rolle i dannelse/sammensetning av dyr.

Eksempler som påviser at arv/endring av kroppsform avhenger av mer enn gener:

Saksområde:                                  Påvisning:                          Begrunnelse:

Cellemembranens målområder spiller en avgjørende rolle i utviklingen av embryoet, ved å tiltrekke molekyler til spesifikke plasser på indre celleoverflate. Når mange proteiner folder seg ulikt etter hvor de befinner seg i cellulær kontekst, så viser det kontekst-avhengig informasjon.

Genprodukter forsyner nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelser for utvikling av 3-dim struktur for celler, organer og kroppsplaner. Derfor blir neo-Darwinisme er utilstrekkelig for å forklare dannelse av nye kropp-former. Darwinismen gir ‘survival of the fittest’, men ikke ‘origin of the fittest’. Darwin har ikke klart å gi forklaring på opphav til artene.

Epigenetiske mugasjoner?

Når flere blir oppmerksomme på de nye problemstillingene epigenetikken reiser, så spør en -av gammel vane, om ikke mutasjoner kan føre til større (makro) endringer her? Det viser seg at mutasjoner av epigenetisk informasjon, ikke er en realistisk vei for å genere nye livsformer:

1. Strukturene hvor epigenetisk infomrasjon er arvelige, membran mønstre og cytoskjelettet, er mye større enn DNA-strenger. Av denne grunn er ikke strukturene så sårbare for enringer fra mange vanlige mutasjons-kilder på gener, slike som stråling eller kjemiske agenter.

2. I den grad cellestrukturen er utsatt for endringer, er disse endringene hovedsaklig sannsynlige å ha skadelige eller katastrofale konsekvenser. Sperman and Mangold utførte et eksperiment der de påtvang endringer i et viktig lager for epigenetisk informasjon, i løpet av embryo-perioden. Selv om resultatet hadde et interessant utseende, hadde det ikke sjanse til å leve opp, langt mindre formere seg.

Den epigenetiske informasjonen som finnes i ulike celle-strukturer , er kritiske for utvikling av kroppsformer. F.eks. de regulerende proteinene laget av Hox-gener, og dGRNs avhenger alle plasseringen av spesifikk informasjonrik og pre-eksisterende celle strukturer. Derfor vil endring av disse celle-strukturene etter all sannsynlighet ødelegge noe avgjørende viktig i tidlig embryo-stadium. Det er for mange enheter som er avhengig av epigenetisk informasjon, til at slike endringer kan ha positive ja endog nøytrale effekter (mer i kap.16).

Darwins bok (Origin of Species) skulle f.o.f. være en forklaring på oppkomsten av nye arter . Han vedkjente at mønsteret for tilsynekomsten av dyreartene ikke skjedde i henhold til hans gradvise utviklings-bilde for livets historie. Mens han levde ble det ansett være et spørsmål om ufullstendighet i fossilmateriale. Problemet har ikke kommet nærmere noen løsning, men nå er det et større og mer funamentalt problem som påvirker hele den darwinistiske konstruksjonen: Neo-darwinstisk metodologi kan verken gjøre rede for opprinnelsen til nødvendig genetisk eller epigenetisk informasjon for å produsere nye livsformer.

Kjente mikroevolusjonære prosesser kan gjøre rede for mindre endringer som sykliske variasjoner innen fink-bestanden på Galapagos, bakteriers resistanse mot antibiotika eller skifting av farge på nattsommerfugler. Men mange biologer argumenterer nå med at neo-Darwinistisk teori ikke gir tilstrekkelig grunn for opprinnelsen til nye kroppsformer, eller begivenheter som den Cambriske eksplosjonen.
F.eks. utviklings-biolog Keit S. Thompson har uttrykt tvil hvorvidt stor-skala morfologiske endringer kan skyldes mindre endringer på gen-nivå. Biologene Gilbert, Opitz og Raff har forsøkte utvikle en ny evolusjonsteori som supplement til klassisk neo-Darwinism som de ikke finner kan gi tilstrekkelig forklaring på stor-skala makroevolusjonære endringer.

Det sier noe om omfanget av tvilen som er reist på dette området at så mange ledende biologer og palentologer stilt spørsmål ved tilstrekkeligheten til mekanismer ved neo-darwinismen og om opprinnelse til nye arter ut fra gen-mutasjoner spesielt: Gerry Webster og Brian Goodwin, Günter Theissen, Marc Kirschner, Jhn Gerhart, Jeffey Schwartz, Douglas Erwin, Eric Davidson, Eugene Koonin, Simon Conway Morris, Robert Carroll, Gunter Wagner, Henz-Algert Beker og Wolf-Eckhart Lönnig, Stuart Newman og Gerd Müller, Stuart Kaufmann, Peter Stadler, Heinz Saedler, James Valentine, Giuseppe Sermonti, James Shapiro og Michael Lynch.. De som hevder at det bare er en liten håndfull fanatikere som utfordrer neo-darwinismen må nok utvide synsfeltet noe.

(Intelligent Design)

Rekkefølgen i bloggene er at de nyeste kommer øverst. Vanligvis er vel det en grei rekkefølge, men i dette tifellet er det en viss sammenheng mellom flere av bloggene.

Det betyr at om du vil ha dem i sammenheng, må du begynne nedenfra, så står det under overskriften hvor innleggene er fra.

Håper det kan være noe nyttig eller interessant her..

Lenke til Fininnstilling av Universet.

Eksempler på Fininnstilling av Universet.

(fra tro, etikk, eksistens i Vårt Land, mandag 19.august 2013)

Erling Rimehaug skriver der om filosofiprofessor Thomas Nagel, professor i filosofi ved New York University:

En ateistisk filosofiprofessor mener den darwinistiske forståelsen av verden ikke holder mål. Han kaller den for "ideologisk teoris heroiske triumf over sunn fornuft".
Han innser at en slik tvil vil slå mange som opprørende, men mener det skyldes at nesten alle i vår sekulære kultur er blitt hjernevasket til å anse et reduktivt forskningsprogram som hellig, fordi man tror ingenting annet kan være vitenskap. Dette er det filosofen Thomas Nagel som skriver i boka "Mind and Cosmos. Why the neo-darwinian conception of nature is almost certainly false." Som ateist finner han det uholdbart at vårt syn på verden skal være basert på forutsetninger som han ikke finner er filosofisk holdbare.

Han er ute etter en forklaring som ikke forutsetter en tro på Gud. Derfor avviser han teorien om Intelligent Design (ID). Men han mener tilhengerne av ID har rett i sin kritikk av Darwinismen. Den er med sin rådende doktrine at livets tilsynekomst fra død materie og utvikling gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg til sin nårævrende form, mer en antagelse enn en veletablert vitenskapelig hypotese.

Hovedsvakheten ved darwinismen er at den materialistiske metoden ikke kan forklare det som på engelsk heter mind (bevissthet/sinn..). Professoren vurderer fenomener som bevissthet, verdier, forståelse og mener ingen av dem lar seg begrunne ut fra en rent fysisk verdensforståelse. Dagens naturvitenskap bygger på reduksjonisme. Alle forklaringer baseres på de fysiske naturlovene og observerbare materielle størrelser. En mann som Richard Dawkins er av den mening at kjærlighet bare er elektriske impulser i hjernen. De fleste skjønner intuitivt at virkelig kjærlighet rommer så mye mer. Den er også mer enn 'genenes strategi for å formere seg og leve evig'.

Det er min grunnleggende overbevisning at bevissthet/sinnet ikke bare er en tilfeldighet eller noe som kom i tilleggg. Bevissthet er et helt grunnleggende aspekt ved naturen, sier filosofiprofessoren. Et av argumentene for det, er at verden er slik at vi kan forstå den. Naturen er slik innrettet at den er forståelig for oss som skapninger, sier han.

Det finnes tre mulige forklaringer på at det er slik: Den første er den reduksjonistiske. Alt som eksisterer og alt som skjer, kan forklares med fysiske lover som styrer det materielle univers. Om vi ikke kan forklare alt nå, vil det i prinsippet være mulig om vi forsker lenge nok og er dyktige nok. Dette synet bør ikke tas som selvinnlysende, hevder han. Blant annet løser det ikke spørsmålet hvorfor de fysiske lovene er gyldige, eller hvor de kommer fra.

Vi trenger noe mer for å forklare hvorfor det kan eksistere bevisste tenkende skapninger med kropper og hjerner sammensatt av disse materielle elementene. Det andre alternativet er teismen, altså troen på en Gud. Da er de fysiske lovene et produkt av et sinn, av Guds sinn. Det kan forklare noe som naturvitenskapen ikke gjør: At verden er forståelig for oss skyldes etter dette synet av vi er skapt av Gud i hans bilde. Vårt sinn er en miniatyrutgave av Guds sinn, som er opphavet til verden, og dermed er verden forståelig for oss.

Teismen plasserer forklaringen på at vi kan fatte verden utenfor verden. Hvis Gud finnes, må han være fri til å handle, og ikke selv underlagt de fysiske lovene. Det kommer da an på hvor ofte Gud griper inn overfor naturlovene, om vi kan stole på dem eller ikke. Materialistiske teorier forsøker gjøre verden forståelig ved å forklare vår plass i den uten å vise til noe utenfor den. Men det er ikke tilfredsstillende. Evolusjonær naturalisme gir oss en forklaring på våre evner som underminer deres troverdighet. Dermed underminerer den også seg selv. Det er da ikke bare tilliten til fornuften som forsvinner, men også i prinsippet for objektive moralske normer.

 
Vi mener at vi har evnen til å forme sanne oppfatninger om verden omkring oss. Det gjelder også logikk og matematikk, og hva som er rett å gjøre. Vi mener disse oppfatningene er troverdige, rent objektivt og at de gir oss kunnskap. Vi antar videre at det finnes normer for tenkning som leder oss til de rette svarene. Alt dette er vanskelig å gi noen begrunnelse for i den tradisjonelle naturalismen, skriver Nagel. Han finner det utilfredsstillende at vår tillit til denne objektive virkeligheten skal baseres på noe så spekulativt som teorien om naturlig utvelgelse.

En forklaring etter ateisten Nagels syn er at den må inkludere elementer av formål, hensiktsmessighet. En slik teleologisk hypotese er at verden styres av en kosmisk forhåndsinnstilling i retning av liv, bevissthet og verdier som ikke kan skilles fra den, skriver han.. Så kan en saktens spørre hva det er som bringer inn elementer av formål eller hensiktsmessighet?

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.

Som oppsummering av boken har vi sett at neo-Darwinismen mislykkes i å gjøre rede for opphavet til genetisk informasjon av flg. grunner:

1. Den mangler verktøy for målrettet søking innenfor det enorme rommet som mulige kombinasjoner av gener utgjør. 2. Det medfører urealistisk lange ventetider for å danne endog ett nytt gen eller protein. 3. Det viser seg også at mekanismen med tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg ikke kan produsere kroppsformer til nye dyrearter. 4. Det skyldes at tidlig virksomme mutasjoner, de eneste som kan danne stor-skala endringer, er ensidig ødeleggende. 5. Genetiske mutasjoner kan ikke i noe tilfelle danne den epigenetiske informasjonennødvendig for å bygge en kroppsplan. Selv mange ledende evolusjonsbiologer annerkjenner nå problemene.

Om teorien om ID er sann, har det trosstyrkende implikasjoner. Det medfører en større sammenheng mellom religion og vitenskap enn det en har sett til nå. Det kan ikke skade at det som ligger åpent i dagen fører til refleksjon og større sammenheng, mening og retning. Det kan medføre muigheten av at menneskelivet kan ha en hensikt og betydning, utover den materielle nytteverdien. Det foreslår muligheten av at livet kan ha blitt designet av en intelligent personlighet. Filosofisk kan denne personligheten nærme seg den kristne Gud.

Muligheten til å oppdage design gjør ikke spørsmålet om Gud bare til et trosspørsmål, men synes også understøttet av tegn i naturen. Slike tegn kan knyttes til et prospekt om betydning, helhet og håp. Mange mennesker synes mangle et slikt perspektiv eller visdom, om en vil. Historisk sett har denne visdommen blitt inngytt til mange via tradisjonell kristen monoteisme, via vår tro på Gud. Tro og vitenskap er to essensielle sider ved vestlig kultur. Det ville være på høy tid om disse igjen kunne forenes, i en mer sammenhengende overbygning. Den design som observeres i verden, fra mikro til makro kosmos er reell. Om neo-darwinismen hevder den er illusorisk har de et forklaringsansvar. De forklaringene de har gitt til nå holder ikke mål..

Fra Darwins doubt kap.19: Vitenskapsregler

Vi starter med en hypotese denne gangen: En hypotese som sannsynliggjør de foreliggende data, er bedre enn en hypotese som ikke gjør det. De foreliggende data er altså et velordnet og livsvennlig univers, både i mikro og makro-kosmos. Imidlertid er det mange i vitenskapen som rett og slett ikke vil betrakte design hypotesen (ID), som en forklaring på den kambriske eksplosjonen av nye livsformer. Dette gjelder uansett bevisenes stilling. Å gjøre det ville være å ødelegge vitenskapens prinsipper, slik de forstår dem.

Men er ID vitenskap?

Noen filosofer og vitenskapsfolk har slått fast at for en vitenskapelig teori å kvalifisere som vitenskap, så må den møte ulike kriterier som: testbarhet, falsifiserbarhet, oberver-og repeter-/barhet.. Vitenskapsfilosofer kaller disse for 'demarkasjons-kriterier', fordi noen vitenskapsfolk bruker det til å definere eller markere hva som er vitenskap og ikke.

Demarkasjonsproblemet

Historisk har vitenskapsmenn og filosofer tenkt at vitenskap kunne utmerke seg ved sin spesielle metode. Men forsøk på å knytte vitenskap fast til en bestemt metode har vist seg vanskelig fordi ulike bransjer benytter ulike metoder. Noen metoder bruker laboratorie-eksperimenter under kontrollerte betingelser, andre prøver å forklare eller renkonstruere spesielle begivenheter i fortiden. Noen disipliner søker matematiske beskrivelser, mens andre ser etter mekanismer for å undersøke lov-like sammenhenger ved referanse til underliggende mekanismer. Noen disipliner gjør forutsigelser for å teste teorier, andre tester konkurrerende teorier ved å sammenligne forklarings-kraften i dem. Noen disipliner, særlig i teoretisk fysikk, er ikke testbare i det hele, etc.

Historisk kjenner vi at da Newtons teori kom opp, var det en konkurrerende teori (Vortex) som hadde en mekanisk forklaring på gravitasjon (himmellegemer var omspent av eter..). Selv om Newtons teori forklarte mye mer om virkeligheten enn konkurrenten, ble den av mange (Leibniz m.fl.) sett på som uvitenskapelig! Gravitasjon virket jo på lang avstand. På en slik bakgrunn og med stadig nye vitenskapelige metoder, er det nå blitt et klima-skifte blant vitenskapsfilosofer. De fornekter nå nesten unisont demaraksjonskriteriene ovenfor, og betrakter dem nærmest som semantiske spørsmål. Det som det kommer an på, i spørsmålet om teori X er vitenskapelig eller ikke, er hvilken definisjon av vitenskap som brukes for å avgjøre spørsmålet.

I praksis ser en eksempler på uriktige teorier som oppfyller demarkasjonskriteriene, mens suksessfylte teorier ofte mangler tilsynelatende nødvendige kjennetegn på sann vitenskap. Det er blitt en nokså allmenn oppfatning at det er mye viktigere å slå fast hvorvidt en teori er god eller dårlig -om bevisene støtter den eller ikke, enn hvorvidt det kan klassifiseres som vitenskap. Kravene som stilles til ID, møtes ofte ikke av andre materialistiske vitenskaper. Om ID henviser til en ikke-observerbar enhet, en bevissthet som har spilt en rolle i tidligere tider, så henviser fysikk til krefter og felt. Biokjemikere trekker inn submikroskopiske strukturer, psykologer studerer pasienters mentale tilstand. Evolusjonsbiologer trekker inn ikke-observerte tidligere mutasjoner samt introduserer eksistensen av overgangsformer, som det ikke finnes fossilfunn av. Slike ting, lik handlingene til en intelligent designer, blir forklart ut fra observerbare tegn i nåtiden, ut fra hvilken forklaringskraft de innebærer.

Der det viktige er å frambringe en tilstrekkelig årsak, er det noen som kun er villige til å gå etter materielle årsaker eller mekanismer. Intelligens sees av noen som et rent materialistisk fenomen, som kan reduseres til nevrokjemiske reaksjoner i hjernen. Andre derimot kan se det som del av en mental virkelighet, som ikke er mulig å redusere fullt ut til hjerne-kjemi eller bare fysiske prosesser. Prinsippet om metodisk naturalisme i seg selv, trenger i seg selv begrunnelse. Er det metafysiske, nøytrale grunner for å kreve at historisk vitenskapelige metoder kun skal henvise til materialistiske/mekaniske grunner?

Det kan skape problemer når en for tiden ikke kan svare på alle spørsmål f.eks. om hvordan en intelligent årsak kan generere den informasjonen, eller arrangere materie for å forme celler eller dyr. ID introduserer en alternativ, årsaks-forklaring, som involverer en mental i stedet for en materialistisk årsak. ID synes faktisk bedre å forklare tilgjengelige data fra den kambriske fossil-eksplosjonen. Ut fra alt vi vet av erfaring om årsaker til informasjon, så er materialistiske forklaringer mindre effektive. Likevel kan det være vanskelig å vite hvordan en intelligent årsak handlet lang tid tilbake. Vi kan bare si at den intelligente årsak i arbeid, er ansvarlig for informasjonen i DNA og levende celler. Det har imidlertid alltid vært slike uløste problemer i vitenskapshistorien, og folk plasserer gjerne deres livsfilosofi 'i hullene'.

Det er liten tvil om at vi mennesker som følge av viljesbeslutninger i vår bevissthet, så kan det skje noe som påvirker materielle tilstander i verden. Hva dette 'noe' er, vet ingen sikkert. Om det er koblinger mellom informasjonsrike hjerneceller, som påvirker nerver og muskler i hjernen, får vi overlate til forskerne. Her har man etterhvert stringente metoder, bygd opp av mye informasjon fra noen av de beste hjerner i verden. 'Lite blir overlatt til tilfeldighetene der'. Men for tiden har man ingen mekanistisk forklaring på det som kalles 'bevissthet - kropp'(mind-body) problemet. Selv om vi ikke kan forklare årsakene fullt ut, kan vi likevel klart spore virkningene. Du leser en slik virkning og tolker den nå. La det føre til litt ettertanke og ikke forkast den automatisk.

Det er en logisk grunn til at vi kan henføre en intelligent årsak fra visse trekk i den fysiske verden. Grunnen til det er at intelligens er den eneste kjente årsak til dette i vår samtid. Akkurat hvordan mekanismen som overfører design til materie virker, vet vi ikke når det gjelder mennesker. Og når det gjelder den hyper-intelligens som påvirket materiale slik at levende systemer ble formet, vil det kanskje være et gap for alltid. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan gjenkjenne tegn på aktiviteten til denne bevisstheten i levende materie. Å utelukke en slik mulighet, før den i det hele vurderes, vil føre til begrensninger både med hensyn til forskningsspørsmål og muligheter. Om intelligente aktører i denne verden vet vi f.eks. at de har forsyn/kan planlegge, noe som gjør dem i stand til å nå funksjonelle mål. De kan utvikle nye systemer fra scratch, uten å behøve lite på tilfeldige, trinnvis økende, prøve-og-feile systemer.

Et eksempel på en ny hypotese som delvis ble tilskrevet en slik design-tanke(Sternberg), var Encode-prosjektet i 2012. Det ble da rapportert fra massive studier av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme). Konklusjonen var: minst 80% av genomet utfører signifikante biologiske funksjoner. Dette sto i motstrid til en langvarig oppfatning hos neo-darwinister at mesteparten av det var 'søppel'. Om en benytter metoden med å forutsi oppdagelser, styrker dette ID på bekostning av neo-darwinismen. Argumentet om masse overflødig materiale i genomet, var lenge et kron-argument for neo-darwinister. Når det gjelder virkemåte har en kommet til at de ikke-kodende deler av genomet på mange måter fungerer likt operativsystemet i en computer. De regulerer timing og uttrykkene til de kodende delene av genomet. I tillegg er det myriader av andre funksjoner, og utforskningen kommer til å fortsette..

Det synes klart at når så mange briljante forskere ikke har kommet fram til muligheten om en designer, er det fordi den muligheten er luket vekk i utgangspunktet. Om alle årsaker skal være naturalistiske, ja om naturen er alt som finnes (naturalisme), så forventer man ikke å finne noen intelligent løsning. Om intelligent design ligger utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium..

Fra 'Darwins doubt' (S.Meyer, kap 18).

Vi har tidligere sett på en historisk (abduktiv) metode. Dannelse av informasjon er noe en stadig assosierer med bevisst aktivitet. Dette er bekreftet av overveldende erfaring . Dermed skulle kravet om årsakstilstekkelighet, som denne historiske vitenskapsmetoden stiller, være oppfylt for intelligent design sin del. At intelligens er en årsak som er virksom i nåtiden, i stand til å genere spesifikk informasjon i ulike format, synes umiddelbart innlysende. For å omsette tanker til ideer, formes disse i ord, som igjen tydes til meningsinnhold -for mottaker med samme språkgrunnlag. At de så relateres til ulike erfarings/kunnskaps-forråd, gjør at meninger kan sprike mht. sannhetsgehalten..

Hovedtemaet, eller den røde tråden i boka vi refererer fra, er den kambriske tidsperioden og de mange nye dyreartene som oppsto i løpet av en periode på ca 5 millioner år, eller ca 1,1 promille av jordas tidsalder. Grunnen til at mange har vært opptatt av den kambriske tidsperioden, er jo at nye livsformer plutselig oppsto i den perioden. Det var den gang ikke snakk om å endre eksisterende livsformer, men å nyetablere dem. Mange evolusjonsbiologer (Dawson, Erwin m.fl.) har også sett behovet for nye forklaringsmodeller for etablering av nye livsformer. De har stilt opp diverse krav som årsak for at så skal skje:
Årsaken til at nye livsformer skal inntreffe, må tilfredstille følgende krav:
i) den må generere en ny livsform raskt
ii) den må generere et top-down mønster av tilsynekomst.
iii) den må kunne konstruere (ikke bare endre) komplekse, integrerte biologiske kretser.

De har også fastsatt noen årsaker som ikke fremmer slik nyutvikling:
a) En slik årsak er ikke beskrevet av noen nåværende foreslått teori for mikro- eller makro-evolusjon. Naturlig utvalg synes være uegnet til å danne ny informasjon, fordi den blir virksom etter ny funksjonell informasjon er dannet. Naturlig utvalg kan favorisere noen proteiner eller gener, men bare etter de utfører en funksjon. Uten funksjonelle kriterier til å lete i umåtelige store utfallsrom av tenkelige sekvenser, synes tilfeldig variasjon ute av stand til å produsere kvalitativt ny, meningfull informasjon innen endelige tidsrammer. I tillegg til neo-darwinisme gjelder årsaks-utilstrekkeligheten også kjemisk evolusjon, puncutated equilibrium, teorier om selvorganisering etc.

b) En slik årsak er ulik noen observert biologisk prosess som opererer i dagens levende populasjoner. Flere ny-evolusjonære ideer forutsetter, men forklarer ikke, behovet for mekanismer som kan utrette det som kreves. Det gjør at en blir spørrende til hvordan nye livsformer oppsto første gangen (kambriske periode).

I tillegg til de ovenfor nevnte tre grunner, trenger den nevnte årsak til nye livsformer å kunne produsere:
iv) digital informasjon som må være spesifikk/funksjonell. En observasjon av Richard Dawkins: maskinkoden til genene er utvilsomt komputer-lignende. LeRoy Hood (bioteknologi pioner) refererer til koden i DNA som digital kode, og beskriver dem med liknende termer som software i PCer. Bill Gates kaller den mye mer avansert enn noen programvare, som noensinne er skapt.
v) strukturell (epigenetisk) informasjon:
vi) funksjonelt integrerte og hierarkisk orienterte lag av informasjon

Mange evolusjons-biologer erkjenner at man ikke har gjort rede for opprinnelsen til det første liv. Mange refererer manglende evne ved kjemisk evolusjon til å produsere biologisk informasjon, som en hovedgrunn for dette. Dessuten mener de at naturlig utvalg ikke kunne ha spilt noen rolle i evolusjonen før etter den første selv-replikerende organismen har oppstått.

Vi har ovenfor nevnt årsaks-tilstrekkelighet som et hovedkrav historie-vitenskap stiller for å annerkjennen noe som grunnlag for noe annet. Det er også krav til at noe skulle være i virksomhet i nåtiden. Da er det slik at vår uniforme erfaring bekrefter at en bevissthet, som jo besitter intelligens i ulik grad, er virksom nå mens dette skrives/leses. Siden vi ikke vet om noen annen nåværende virksom materialistisk årsak som produserer store mengder informasjon i digitalt/alfatbetisert format, så er det kun en intelligent bevissthet som kan stå bak det.

Det synes klart at for å ha noen realistisk sjanse til å lykkes, må det være mekanismer for søking og målrettethet, som kan gjøre at tilfeldige mutasjoner kan avstedkomme nye former for liv. Bl.a. Richard Dawkins har deltatt i å utvikle data-programmer som simulerer genetiske algoritmer. Disse programmene rapporteres å kunne gjenskape den kreative kraften til mutasjoner og utvalg. De lykkes bare i den grad en forsyner programmene med en 'målsekvens'. Så simulerer en tilnærming til denne målsekvensen. Men et slikt 'forsyns-utvalg', har ingen dokumentert parallell i naturen, for å frambringe nye arter (et av kravene i abduktiv (abductive) metode.. Den kambriske eksplosjon av ny informasjon i dyrearter, peker i retning av en annen årsaks-historikk. Der vil det ikke holde endog med en 'mimet' materialistisk prosess, som etterlikner en formgivende bevissthet.

Noe som forundrer i dyreverdenen, er hvordan samme gener kan gi opphav til vidt ulike organer og funksjoner. Et eksempel er dyreøyne, der samme gen kan gi opphav til både sammensatte øyne, med hundrevis av atskilte linser og 'kameratype' øyne, med en enkelt linse og retina-overflate. De gjennomgår ulik utvikling og benytter ulike interne strukturer og nerve-forbindelser til synssenteret i hjernen. Dette mønsteret med samme gener, ulik anatomi går igjen i hele artsmønsteret. Mange av de samme genene og proteinene spiller helt ulike roller, avhengig av den større organisme- og informasjons-konteksten de er i. Dette mønsteret motsier forventningene til neo-Darwinismen. Den forutsier at ulike voksne strukturer skulle produseres av ulike gener.

Mange ledende evolusjonære teoretikere innrømmer dette problemet. Sean Caroll erkjenner at neo-Darwinistiske spådommer på dette området er helt feilaktige. Stephen Jay Gold kaller oppdagelsen av polyfunksjonelle gener for 'klart uventet' og forvirrende i forhold til 'ortodoks' teori. Figuren over viser at de samme ordene brukt omtrent like mange ganger kan en holde taler med omtrent motsatt innhold. Det viser noe av parallellen med like gener, ulike organer i dyreriket. Det blir på en måte en kontekstavhengig, polyfunksjonell modularitet. Da blir det systemet som helhet, ikke de enkelte genene som bestemmer den ultimate funksjonsforskjellen mellom modulene på lavere nivå. Det samme gjelder forøvrig i all teknologi og kommunikasjons-systemer. Erfaringen viser at når vi vet hvordan systemer som besitter dette kjennetegnet oppsto, så var det ved intelligent design.

For tankeprosesser er det jo slik at man finner ord for å uttrykke en tidlig, intuitiv idé. (Untatt fyllerør..) En har også forutseende evne til å bestemme funksjonelle mål, før de blir implementert. I tankeprosessen er det funksjonelle mål som styrer valg av ord og symboler blant et hav av irrelevant informasjon. Rasjonelle agenter har gjentatte ganger vist å kunne avstedkomme kvalitativt ny informasjon. Gjentatt erfaring viser at kun intelligente agenter/bevisstheter besitter denne egenskapen.

I den kambriske perioden var det et 'top-down', eksplosivt og diskontinuerlig mønster i framveksten av dyrearter i fossil-historien. Det er vanskelig logisk å unngå som forklaring at design hypotesen gir en bedre årsaksforklaring for hoved-kjennetegne på den kambriske gåten.