Fininnstillingsargumentet:

(etter notater fra seminar ved Kjell Tveter under Oase 2013)

Utgangspunkt: Universet er enten skapt eller blitt til ved tilfeldighet. Tror du at universet og livet er blitt til av seg selv, kan du sjekke noen av punktene under. Hvilket en velger avhenger av tro. Vi utfordrer til å velge hva som er mest sannsynlig. Er det at en designer/skaper står bak, eller at alt er blitt til ved 'tilfeldighetenes frie spill' ? Vi skal vurdere litt disse to alternativene under

(Et tredje alternativ er at universet er skapt med utviklingsmuligheter. Da er det verken blitt til eller utviklet seg 'helt tilfeldig', men det er vanskelig å spore for vitenskap og avhenger mye av hvilket livssyn en velger..)

I levende celler ligger det innbakt informasjon som både er: Funksjonell, kompleks og spesifisert. Sammenfattet kan en si informasjonen er preskriptiv. Et annet begrep er meta-informasjon (informasjon som omhandler informasjon). Slik informasjon er ikke fysisk, men meta-fysisk. Video: Evicence for Creation.
Termodynamikkens 2.lov sier at systemer overlatt til seg selv, går mot stadig større uorden.
The strong force: en kraft som er ca 10.000 ganger sterkere enn tyngdekraften inni atomer. Den binder sammen elementærpartiklene (kvarkene) i atomene, og er en av de 4 grunnleggende krefter i naturen. Hadde den vært litt større eller mindre, ville liv vært umulig..
Fine-tuning av naturlover og naturkonstanter (antropisk-prinsipp)
C og O dannes ved en resonans som må være helt eksakt
Det enkleste liv vi kjenner har 159 662 kodede sekvenser. ( Det er mulig det finnes mindre DNA i andre forbindelser)  Det minste DNA en kjenner til inneholder kodede sekvenser på 160.000 tegn. I den menneskelige celle er det 3,2 milliarder tegn. Rekkefølgen og sammensetningen er nødvendig for å leve.
I hemoglobin er det 574 aminosyrer. Sannsynligheten for at 100 aminosyrer skal hekte seg sammen tilfeldig, er 10 opphøyd i (-164) Matematikere kan fortelle at det som har lavere sannsynlighet enn 10 opphøyd i (-60) aldri vil inntreffe..
Det finnes spesielle åpninger - aquaporiner- som som ligger i cellemembranen og som akktiveres ved akutt vannbehov. Mange substanser transporteres inn i cellen ved hjelp av spesielle reseptorer, f. eks. for glukose. Det går ca 100 celler på én mm. Inni hver celle er det 'fabrikker'. Proteinfabrikken ( ribosom ) måler 23 nanometer ( 2.3 x 10-8 )m.
I hver cellekjerne er det ca. 2000 åpninger. Hver av disse kontrollerer hva cellen slipper ut (m-RNA). I hver cellekjerne er det 25 millioner oppkveilede spoler. Tre dimensjonal folding er en forutsetning for liv (Sannsynlighet for tilfeldig folding: 10 opphøyd i (-77).
I et foster produseres det ca en kvart million nye nerveceller pr. minutt. Inni cellen fins 'transportarbeidere'(dynein) som har kne med gear, men trenger 122.000 skritt pr. mm. Kinesin og myosin er to andre slike 'arbeidskarer'. De kan hjelpe hverandre. Da øker skrittlengden ca 2.5 ganger.
I enkelte bakterier finst det flageller, som gjør 100 000 omdreininger pr. min (3 dobbelt av bilmotor) og delene trenger ikke reparasjon. I en enkelt flagell er det 40 proteiner..
Enzymer er nødvendig for liv. Det finst 10.000 enzymer i mennesket. Hver av dem reagerer med kun ett substrat(grunnlag) Disse passer nøyaktig til hverandre og forutsetter en samordnende instans.
For at fisk skal endres til krypdyr, kreves hundrevis, om ikke tusenvis av nye proteiner. Gen for dette må aktiveres, som krever et eget system. Da må genene eller oppskriftene for alle disse proteinene først være til stede i DNA. Uten dette genet kan ikke noe protein syntetiseres. Dessuten må et eget signalsystem aktivere genet. Mutasjoner er stavefeil i DNA. De aller fleste mutasjoner er skadelige, andre er nøytrale. Det er dissens om det finnes mutasjoner som kan gi en ny gunstig dannelse ( fordelaktive mutasjoner ) Noen er nøytrale, mens resten er fortinnsvis skadelige.
For at mutasjoner i prinsippet (teorien) skal medføre utvikling, må de være koordinerte. Som eks. kan nevnes at 3 koordinerte mutasjoner vil kreve flere milliarder år. Det vil således ikke være tid for at aper kan gå over til mennesker. (Gris har for øvrig større celle-likhet med menneske enn aper)
Når Nobel-prisvinnere spørres anonymt hvorvidt makro-evolusjon er mulig, er de negative. Det kan de imidlertid ikke være offentlig, da risikerer de å miste jobben. Se også Steven Meyer: Video: Evicence for Creation, og boka: Darwins-Doubt
Uorganiske celler har ingen av mekanismene nevnt ovenfor. Det er således umulig at organisk liv har oppstått av uorganisk. Livet er det ingen som klarer forklare hvordan er blitt til.
At livet har oppstått tilfeldig blir en matematisk umulighet. At det har oppstått ved lovmessighet, blir en semantisk umulighet. Det blir veldig problematisk uten en skaper/designer som står bak..
Fornufts-tolkning: Livet har oppstått som følge av en kompleks oppskrift. En oppskrift som er så kompleks at den krever en Super-intelligens

Avslutter med Einsteins ord: “Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig,”

skjønt det er kanskje ikke alltid slik..

Indisier mot evolusjonslæren:

Når jorden først var dannet, hvilke muligheter er det så? Det er to hoved-muligheter: Enten er livet dannet spontant- av seg selv, eller så er livet forårsaket av en skapende intelligens, som vi vanligvis kaller Gud. Ingen av dem kan bevises, annet enn via intelligente spor i naturen som vi beskriver her.

Darwin sa: "Hvis det kunne påvises at det eksisterer et komplekst organ, som umulig kunne vært dannet ved tallrike suksessive små modifikasjoner, ville min teori bryte sammen." Her finnes noen eksempler på slike komplekse organer/funksjoner-som ikke kunne blitt dannet tilfeldig ved små modifikasjoner (video under for disse).

Bildet til høyre omtaler at man har funnet igjen Det gylne snitt (fra kunst/arkitektur) på atom-kjede nivå.

Cellen:

Darwin trodde cellen kun var en samling cytoplasma. Hadde han sett inni en celle med dens enorme kompleksitet, slik vi kan i dag, hadde han neppe kommet med sin teori. De ulike prosessene i en celle må være perfekt og fullkomment koordinert, tilpasset hverandre og komme i rett rekkefølge. Alle funksjoner er avhengig av de andre funksjonene. Cellens liv er helt avhengig av at alt er på rett plass og fungerer normalt. De fleste av oss ville nekte å tro at tilfeldighet og slumpetreff kan utrette et slikt mirakel. For en slik formidabel oppgave er det helt nødvendig å regne med en grenseløs Superintelligens. Betrakter man en celle i mikroskop, oppdager man en febrilsk aktivitet. Molekyler framstilles med enorm hastighet. Nesten alle enzymer kan fremstille mer enn 100 molekyler pr. sekund. Informasjonsmengden i en enkelt menneskecelle svarer til tre-fire ganger så mye som alle de tretti bindene av Encyclopedica Brittanica.

Livet

Ikke-levende kjemikalier kan ikke bli til levende celler. Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Den trenger 300 ulike proteiner for å fungere. Av disse 300 er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Hvert eneste protein dannes ved en kompleks mekanisme-proteinsyntese. Om det skulle dannes noen tilfeldige aminosyrer i en slags "ursuppe" som noen tror, vil de alltid være 50-50 av type L og D. I levende organismer er det kun L-typen som brukes. Dessuten ville det kunne bli dannet andre molekyler som det er lettere for aminosyren å reagere med enn andre aminosyrer. Om nå 100 aminosyrer -av type L, skulle ha klart å lenke seg sammen (sannsynligheten for det er 10 opphøyd i -60), så gjenstår alikevel flere problemer: proteiner må ha en tredimensjonal struktur for å fungere(folding), proteiner må ha en cellemembran (komplisert struktur) og endelig hvordan skaffe energi i en livløs natur? 

For at folding (animasjon-til venstre) skal finne sted, må det være andre proteiner som kan utføre det. Hvordan skulle en komplisert cellemembran (bilde-til høyre) med porer og kontrollmekanismer dannes, og hvorfor skulle evt. bare aminosyrene lukkes (tilfeldig) inn i en slik celle? Uten energi skjer det ingen aktivitet. Før livet fantes, var det ingen proteiner, og heller ingen nødvendige katalysatorer. Enzymer, som er biologiske katalysatorer, er proteiner og bygges bare opp når proteiner eksisterer. Hvor skulle den første celle få sin energi fra, lenge før det var konstruert et livgivende energisystem i cellen? Og endelig hvordan kunne en slik celle formere seg, uten DNA? For at livet ikke skal utslukkes, må det kunne formere seg. Video: Inner life of a cell.

DNA-molekylet:

I ethvert språk er det rekkefølgen av bokstavene som gir mening. Rekkefølgen av de fire bokstavene, bestemmer selv informasjonen som er nedtegnet i DNA. De fire bokstavene O-R-O-M kan settes sammen på 24 ulike måter, men det er bare kombinasjonen MORO som gir mening på norsk. Andre kombinasjoner er meningsløse. Da skjønner en hvor viktig det er at rekkefølgen av bokstavene i hver menneskecelle er riktig, for at cellen i det hele skal ha liv. I hver celle i menneskekroppen fins det informasjon tilsvarende 3,2 milliarder bokstaver (ca 3GB). Ingen naturalistiske metoder er i stand til å konstruere DNA-språket. Det krever en superintelligens for å få et korrekt DNA-språk. Hvor kommer informasjon fra? Video: DNA-Gods amazing programming.

Video som omfatter alle disse over: Unlocking the mystery of life;

Energiskaperen: ATP-syntese.

All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff som kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor normalt roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump

Dynein: Dynein er en "grovarbeider" i den ekstremt-minimalistiske cellen. Dynein vandrer langs en av celleskjellets fibre mot kjernen i cellen. Dynein har kneledd, med mulighet for å skifte gir. Er lasset tungt, girer den ned og går halvparten så fort. Spørsmål: Hvordan får disse motorene beskjed om å hente last? Hvordan vet de hvilken last som er den rette? Hvordan vet de hvor lasten skal leveres? Hvem har lært dem be om hjelp, hvis lasten er for tung? Video: Forbløffende molekylære maskiner.

Bakterieflagellen med motor. Her finnes en utenbordsmotor som består av mer enn førti proteiner og kan rotere med mange tusen omdreininger pr. minutt. Flagellen fungerer da som en propell som driver bakterien framover. Motoren har også girkasse, som gjør at den kan gå i revers. Det skal etter  vår mening større tro til for at en slik motor kan oppstå ved darwinistiske metoder, enn ved skapelse. Se video: Bactierial Flagellum.

Øyet -hold fokus

Selv fryktet Darwin at øyets kompleksitet ville velte hans teori, og det er det også med å gjøre:
Øyets funksjon: Øyet har seks ytre muskler, hvorav to hjelper øyet å rotere. Én av dem, den øvre skrå øyemuskel, må passere gjennom en sene-ring, mot nesen, for at øyet skal rotere. Vinkelen til muskelen er 54 grader. En slik sene-ring ville ikke oppstått ved tilfeldighet. Det er et fysiologisk mirakel at vi kan holde fokus på et punkt, om vi vrir hodet. Det er fullkommen koordinering av en rekke muskler -et samvirke som er for komplekst til at tilfeldighet kan være grunnen. Video: Anatomy and function of the eye.

Ferdig -for å fungere

Blodets koagulering: For at blod skal levre seg må 18 ulike substanser reagere i rett rekkefølge, for å unngå blødersykdom. Om dette skulle skjedd tilfeldig over mange år, ville individer dødd av selv små sår. Blodet koagulering må ha vært intakt ved organismens opprinnelse. Video: Coagulation explosion.

For at nye organer skal fungere, er det ikke nok om de er 95% ferdige. De fungerer ikke 95%, men 0% om de ikke er fullstendig ferdige. For at en ny kroppsdel skal dannes ved mutasjoner, må det skje mutasjoner i minst fem gener for at en ny kroppsdel skal utvikles. Rent matematisk er dette så usannsynlig, at det aldri vil skje i en organismes liv. Opprinnelse til nye dyrearter er dermed ikke mulig uten massiv tilførsel av ny informasjon. Informasjon dannes ikke tilfeldig. Der må det stå en (super)intelligent designer bak.

Mot-eksempel på mutasjoner: Biologer har brukt millioner av dollar og bestrålt bananfluer i tusenvis av generasjoner, -for å få fram mutasjoner. Bananfluer har to vinger og to utvekster bak, som balanserer ferden. Forskerne har klart å få de to utvekstene til å bli lik de to vingene foran, slik at den får fire vinger. Problemet er bare at det nye vingeparet ikke har muskler, så de kan ikke flys med. I tillegg har den stakkars fluen mistet balanseevnen, så den har ingen mulighet til å overleve på sikt.

Høne-egg problematikk:

De fleste har vært borti problemet: Hvem kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge deler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA. Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA. Dilemmaet løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet: RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres. Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer. Det har vært diskutert en stund hvorvidt RNA kunne være første informasjonssenter i cellen. Men RNA danner ikke basepar, som DNA gjør, og kan dermed ikke kopiere seg selv. Tendensen nå synes å være å forskyve problematikken med livets oppståen til ut i verdensrommet. Da kan science fort bli sciense-fiction, og nye generasjoner gå på limpinnen om at livet er utviklet fra uorganisk materiale via organisk til levende liv. En trenger imidlertid ikke reise ut i verdensrommet for å finne sukkermolekyler. Det er nok arbeid med å studere informasjonen i cellene i overskuelig framtid.

Det antropiske prinsipp:

(antropos er gresk for menneske)

Det antropiske prinsipp illustrerer hvor lite sannsynlig deres teser er. Prinsippet viser hvor fullkomment koordinert hele universet er, hvilket gjør det mulig at liv og mennesker kan eksistere. På engelsk kalles dette 'the fine-tuning of the universe'.

Grunnlaget for dette prinsippet er at opprinnelses-tilstanden for universet måtte være helt spesielle. Sjansene for at liv kan eksistere på en hvilken som helst planet er beregnet til én til 10 opphøyd i 173. (1 tall med 172 nuller foran seg, men bak desimalkommaet). Forholdet mellom konstanten for gravitasjonskraften og konstanten for elektromagnetisk kraft, kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 40) ganger for at liv skal opprettholdes. Konstanten for rommets tetthet kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 120) ganger (1 tall med 120-nuller bak). Forholdet mellom elektron og protonmasse er 1:1.836. Hvis forholdet var annerledes, kunne ikke molekyler dannes. Jorda roterer rundt sin egen akse med en konstant hastighet på ca 1.670 km/t. Jorda roterer rundt sola med en konstant hastighet på 108.000 km/t. Avstand til sol og måne er nøye tilpasset for at ikke temperaturen skal være for høy/lav for levende liv, og at liv kan opprettholdes i verdenshavene. Den universelle konstant, kunne ikke avveket mer enn ørlite grann for at menneskelig liv skulle bli umulig på jorda. 
Over hundre slike kritiske naturkonstanter er akkurat presise for at liv er mulig. Det virker helt utenkelig at alle disse konstantene tilfeldigvis kan befinne seg i et så kritisk, lite område samtidig.

Fossiler-en grupperer etter sine synspunkter:

Det har i århundrer vært foretatt utgravninger til hundrevis av millioner dollar for å 'bevise vår felles avstamning'. Det har vært foretatt en del funn, men uansett er de i gapene mellom funnene retningene strides. Hvert funn har en tendens til å bli tolket inn i den sammenheng en står i. Det gjelder både for evolusjonister og tilhengere av Intelligent Design (ID). Slik har det vært og kommer nok fortsatt til å være i hovedsak. Innimellom er det imidlertid eksempler på mennesker som lar seg styre av virkeligheten slik den framtrer, og lar det bestemme hvordan en tenker om tingene. Imidlertid er det slik at det systematisk mangler fossiler som bevitner overgangsformer mellom artene. Det så Darwin selv som en svakhet ved sin lære. Hans briljante samtidige kollega(Louis Agassiz) så det som at utviklingslæren 'forklarte vekk' fravær av bevis, heller enn ærlig forklare de som fantes. De funn som finnes viser at 20 av totalt 27 funne arter oppstår plutselig, nærmest som fossile 'kvantesprang' i Cambrisk periode. Cambrisk periode er like etter morgengry for oppståen av dyrisk liv. Hovedtyngden av den kambriske eksplosjon skjer innenfor 6 millioner år, ca 1,1 promille av jordas alder. Video: Evicence for Creation. Også når det gjelder fossiler, er det vår påstand at den ikke støtter evolusjonslæren.

Homologi

Det har vært en retning som har vektlagt likheter i kroppsbygning, som har med funksjon å gjøre (homologi). Om skjelettstrukturen viser en del likheter, tas det som bevis på at individene har felles avstamning. Det har ført til utstrakt bruk av sirkelargumentasjon. En definerer først homologi som felles avstamning, og så brukes homologi som bevis på felles avstamning. Imidlertid er det slik at homologe strukturer ikke nødvendigvis kontrollert av ensartede gener. Mens like gener ofte regulerer svært ulike strukturer. Det gjelder både hele organismen og de utvendige lemmene. Som eksempel er det hos mus samme gen som regulerer øyefarge og kroppsstørrelse. Hos bananfluen regulerer genet som bestemmer øyefarge ikke størrelse på kroppen, men det kvinnelige kjønnsorganet. Ofte er det imidlertid slik at funn som passer med evolusjonslæren omtales, mens eksempler som ikke passer forbigås i taushet. Homologi kan fra vårt ståsted sees som et godt argument for en felles designer eller konstruktør. Som et eksempel på at tilsynelatende likheter blant ulike dyrearter er parallelle fenomener, uten sammenheng ta en kikk på hva som kallesanalogi.

Mennesket

Mellom aper og mennesker dukker det fortsatt opp forsøk på å fylle hull i fossilmaterialet, som ikke utgjør ett, men flere 'missing links'. Hver gang det gjøres et funn, ropes det ut om det over hele verden. Om det senere viser seg at funnet på ingen måte 'holdt hva det lovet', nevnes det så vidt -i beste fall. Det har vært mange slike saker angående menneskets opprinnelse. 

Mellom aper og mennesker dukker det fortsatt opp forsøk på å fylle hull i fossilmaterialet, som ikke utgjør ett, men flere 'missing links'. Vi henviser til det vi har skrevet om 'apemennesker'.

Konklusjon

Av det ovenstående skulle det være klart at evolusjonsteorien ikke er en vitenskap der alle dens læresetninger bygger på fakta. Det er snakk om mange antakelser, og for en ateist ønskeslutninger. Det er i grunnen besynderlig at darwinismen er akseptert som tilfredsstillende forklaring, når så lite grundig forskning støtter deres grunnleggende teorier. Selv om det ikke er mulig å bevise Guds eksistens direkte, kan ikke disse momentene gjøre det naturlig å bruke begrepet skaperverket i stedet for naturen?

Bilde til høyre er fra: 'Kan kreasjonister være skikkelige vitenskapsfolk?' (lenke på engelsk)

Kilde: Skapelse eller tilfeldighet av Kjell Tveter; Hermon Forlag, Darwins doubt (Stephen C. Meyer; Amazon forlag).